Blogge åpent?

De siste ukene har jeg tenkt en del på om jeg likevel vil blogge åpent og ikke anonymt. Det finnes gode grunner til å gjøre begge deler.

 

Det utfordrende med å blogge åpent er blant annet:

Psynlighet.

Å måtte håndtere å vite at hvem som helst kan lese den og vite at det er Mine tanker og følelser. Jeg trives ikke alltid så godt med å dele. Jeg er også redd for å bli vurdert annerledes av folk jeg kjenner. Å ikke bli sett på som individet jeg er, bevisst eller ubevisst.

 

Begrensninger

Å skulle blogg åpent og synlig krever større vern av noen ting. Jeg moderer meg uansett allerede, da hensikten med bloggen er å vise hvordan jeg har det selv, uten å ha noe negativt fokus på andre. Men likevel – det blir nok vanskeligere å være så åpen.

 

Når katten er ute av sekken…

Det er umulig å trekke tilbake dette hvis jeg først har åpnet det. For selvfølgelig kan jeg slette bloggen om jeg ønsker det. Men da vil jo dere uansett vite hvem jeg er, og ting om meg.

 

 

Det som kan være bra med en åpen blogg er:

 

Å kunne være mer helhetlig

Jeg må jo faktisk holde tilbake ganske mye nå. De små detaljene som kunne fortalt for mye. Bildene jeg tar og som jeg vil ha på min private instagram og derfor holder unna her. Snap chat. Hobbyer til en viss grad.

 

Knuse grenser

Jeg kan knuse mine egne grenser ved å prøve å gi litt blaffen i om andre vet noe. Jeg vil uansett kunne selv bestemme hva jeg ikke vil at dere skal vite. Og mye av det holder jeg jo tilbake nå også. Det er ikke sikkert forskjellen trenger å bli så stor som jeg tror. Og det kan være det til og med vil hjelpe på noen måter.

 

Å bidra mot at psykiske lidelser skal være tabu eller stigmatiserende

Etter min mening så er det ikke nok åpenhet rundt psykisk helse generelt. Det har vært snakk om i media, og hverdagslig blant folk etter min erfaring, at det egentlig har blitt litt mye fokus på det å slite psykisk de siste årene. Det gjelder spesielt blant unge.

Dette er jeg veldig uenig i. Det virker mye fordi det har vært enda mindre snakk om det tidligere. Dette er noe reellt for en del mennesker, å ha utfordringer med psykisk helse. Og vi har Alle en psykisk helse. Som kan rammes av ulike ting, akkurat som vår fysiske. Ofte er det også et samspill, hvor det ene påvirker det andre. Likevel synes det ofte at kunnskapsnivået er vesentlig lavere når det gjelder psykisk helse. Noe som bidrar til stigmatisering og mindre forståelse enn det hadde trengt å være. Dere merker kanskje at jeg er veldig engasjert rundt dette. Likevel har jeg altså selv ikke turt å være noe særlig åpen mot omverdenen.

 

Hvordan kombinerer man åpenhet og behov for privat bortgjemthet?

 

Det er som dere sikkert skjønner vanskelig for meg å tenke for og i mot på dette. Jeg må beskytte meg selv i en nødvendig grad – samtidig føles det ut som at jeg da selv er med på å opprettholde at psykiske lidelser er mer privat og «viktig» å holde skjult enn fysiske. Men på en annen side så er jeg sånn av person at jeg egentlig nok ikke ville snakket noe særlig om fysiske helseutfordringer heller.

Dette er veldig vanskelig, og jeg klarer ikke å bestemme meg ordentlig ennå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no