Første dag på jobb etter ferien

 

I morgen er dagen. Mandag tre uker etter at sommerferien begynte, mandag i midten av juli. Ansvaret og forpliktelsen til å møte på jobb mellom 7-9 og være der i 7 timer og 35 minutter. I morgen er ferien slutt.

Jeg gruer meg litt. Er det greit å gjøre det? Bekymrer meg for om jeg fremdeles kan klare å passe inn. Om jeg har glemt alt jeg noensinne har bruk for. Om det er plass til meg i hverdagen, og den i meg. Om jeg er bra nok. Om jeg klarer å si noe «fornuftig» til andre mennesker etter å ha kunnet bo i ferieboblen min. Vil de synes jeg er rar? Vil de synes jeg er stille og kjedelig? Og tenker de at jeg er selvopptatt sånn som jeg selv tenker, hvis de eventuelt finner ut av hvor mye jeg tenker på hva andre måtte synes og mene om meg?

Jeg vil gjerne snakke med andre om hvordan deres ferie har vært, eller hvilke planer de har for kommende ferie. Men jeg er redd for å bli spurt tilbake og måtte si at jeg ikke gjorde så mye spesielt. Eller at det skal virke som at jeg ikke vil dele noe. Jeg vil egentlig. Men alt jeg kommer på høres så intetsigende ut. Som om jeg er helt innholdsløs. Noen ganger fryser hjernen bare fast når noen prøver å snakke med meg om personlige ting. Spesielt når det er en stund siden sist og jeg har ramlet ut av hverdagsrytmen. Da skjer det enda lettere enn til vanlig.

Typisk nok er jeg redd for frykten i seg selv. Jeg vet ikke hvordan dagen blir. Hvordan jeg blir. Om ting går greit. Eller om jeg må håndtere angst og overtenking og usikkerhet. Om jeg blir så sliten at jeg nesten ikke orker å dra hjem, eller om det bare blir en helt fin dag.

Jeg har gjort noen forberedelser som kanskje kan hjelpe litt. Jeg har laget en plan om å gi meg selv rom og tid til en forsiktig start. Vet ikke om jeg kommer til å la det gå gjennom i morgen, men jeg har i alle fall prøvd å overbevise meg selv om at det er OK. Det er menneskelig, ikke en svakhet. Noen trenger en kaffe på morgenen og en avis. Jeg trenger en slags stille forsiktighet i disse overgangene fra ferie tilbake til fungerende arbeidstaker. Det trenger ikke å være så mye. Kanskje bare å tillate seg å ta det litt rolig den første halvtimen. Eller å spise en is i løpet av dagen. Uten dårlig samvittighet. Håper jeg kan få til det, å gi meg selv noe bra.

Jeg har også laget en liste over de viktigste tingene jeg skal gjøre morgen, slik at hvis den såkalte tilbake-fra-feriedesillusjonen tar over så har jeg denne huskelisten. Får neppe bruk for den, men bare det å lage den i seg selv fungerte litt som en forberedelse. Å signalisere til seg selv at jobben venter.

Sist men ganske viktig, er påminnelsen om at mange synes det er utfordrende med omstillingen fra ferie til hverdag. Det er en vanlig «greie» som flere kjenner seg igjen i. Jeg er ikke alene om det.

Jeg er ikke alene. Vi er ikke alene. Selv om det varierer hvilke typer utfordringer man får/har og i hvor stor grad man preges av det.

Håper det går bra denne gangen også…

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no