Hvordan snu utilstrekkelighet til Bra nok?

Hei fine mennesker.

Jeg vil dere skal vite at jeg leser de kommentarene jeg får på Facebook og setter pris på dem. Siden dette per nå er en anonym blogg så kan jeg jo ikke svare direkte med min egen profil der. Men jeg leser det i alle fall! Om dere ønsker direkte svar så kan dere kommentere enten direkte her på bloggen, eller på bloggen sin egen Facebook-side.

En av de kommentarene jeg ikke får svart direkte på, men som jeg tok til meg er at det ville vært spennende hvis jeg skriver om hva man kan gjøre selv for å jobbe med de utfordringene jeg skriver om. En av de første tankene mine da var jo «hjelp, det vet jeg jo ikke! Jeg er jo elendig på det. Alle kommer til å bli skuffet». Men er det virkelig sant? Vet jeg ingenting? Og hvem er «Alle» egentlig? Er ikke det nettopp dere, som selv har kommentert at dere kjenner igjen mye av det jeg tenker?

Det at jeg klarer å stille disse spørsmålene fikk meg til å innse at jeg vet Noe – ut fra mine egne erfaringer. Og det kan jeg jo prøve å dele da. I verste fall hjelper det ingen andre, og blir bare en huskeliste til meg selv (og det føler jeg ikke at jeg er verdt – jeg failer jo på mye av det jeg kommer til å liste opp uansett! Som bringer meg til punkt nummer en på listen om et par setninger). I beste fall hjelper det noen på en eller annen måte, som gjør det verdt et forsøk.

 

Egentiltak mot utilstrekkelighetsfølelsen

 

1. Perfekt er en illusjon. 💔

Brutalt kort: glem å være perfekt. Det perfekte er uperfekt i sin mangel på forbedringspotensiale, ektehet og bevegelse. Perfekt er meningsløst, dødt, stillestående.

Er det virkelig det du vil være?

Er det virkelig nødvendig at for eksempel denne listen skal være Så fullkommen at det ikke finnes rom for andre lister, meninger eller utvikling? Nei. Det er ikke det etter min mening. Spesielt ikke sett opp mot hvor utrolig mye tid og energi det ville tatt å lage den i forhold til hvor viktig det egentlig er at den er perfekt. Ingen spurte etter en perfekt liste som aldri blir ferdig. Det perfekte er altså rett og slett ikke verdt det i denne sammenhengen. Som i så mange andre sammenhenger – når man husker å sjekke det opp mot hva som er det egentlige behovet og målet.

Perfekt trengs ikke her. Det trenger bare å være Bra nok, til å kunne leses og forstås. Bra nok til at jeg får formidlet noe av det jeg ønsker, og selv trenger å huske på og noen ganger bruker.

 

2. Realitetssjekk.

Dette punktet er veldig viktig for meg. Fordi det viser seg oftere enn jeg ville trodd skal jeg ærlig innrømme, at jeg tenker meg inn i et hjørne eller/og overveldes av følelsene i en så stor grad at jeg glemmer eller har store utfordringer med å dra inn andre perspektiver enn de verste.

Dette er noe jeg jobber med, og ikke lykkes med mye oftere enn jeg ønsker eller vil at andre skal vite om. Dette er også noe av det terapien min hjelper meg aller mest med. Og jeg håper det på sikt vil ha enda større overføringsverdi til lignende situasjoner enn det har nå.

Man kan realitetsteste noe ved å stille seg selv, eller be om hjelp av noen andre til å gjøre det hvis det er vanskelig selv, spørsmål rundt ting. For eksempel:

Hvor kommer disse tankene fra? Er følelsene og reaksjonene mine på dette logiske i sammenheng med hva som utløste dem? Finnes det andre muligheter enn de jeg har kommet opp med? Hvor går grensen mellom hva som er fakta, og hva som er mine forestillinger?

Var det virkelig Så galt at jeg svarte kort og litt unnvikende på det spørsmålet om hva jeg skal i julen – som jeg har tenkt og følt på at det var? Er det sannsynlig at hun kanskje forstår at jeg ikke gjorde det for å være avvisende? Kanskje jeg tenker mye mer på det enn henne? Og er det sånn at, jeg aldri noensinne vil få en mulighet til å vise engasjement i en samtale med henne igjen? Er det viktig for meg? Hvis det er, kanskje jeg selv kan ta intiativ en dag, etter å ha forberedt meg. Kanskje det egentlig ikke var Så grusomt. Kanskje det til og med skjer med andre enn meg.

Dette er et litt rart eksempel, men det illustrerer i alle fall en prosess jeg noen ganger går gjennom med meg selv. Økt bevissthet rundt egne tankemønstre og følelser kan hjelpe til å klare å plassere noe litt mer riktig, så det ikke ser like katastrofalt ut lenger og ikke tar like mye plass og energi.

 

3. Sett av tid til å gjøre ingenting.

Jeg tenker ofte alt for mye på det jeg Bør gjøre, og det vet jeg at jeg ikke er alene om. Jo mer jeg fokuserer på det, jo mindre får jeg jo gjort, og jo mer dårlig samvittighet får jeg når jeg gjør noe tilfeldig eller «ingenting». Helst skulle det jo vært sånn at hvis jeg uansett ikke gjør noe «bra», så fikk jeg i alle fall slappet av. Men sånn er det jo ikke. Hvem klarer vel å slappe av med konstant dårlig samvittighet?

En løsning som fungerer for dette men som jeg ofte glemmer er å sette av egen tid til å ikke gjøre noe. Det blir det samme som at det sies at man skal meditere en time ekstra de dagene du ikke har tid til det, for da trenger du det mest. Dette er helt sant for meg av erfaring. Men da må jeg helt konkret på forhånd bestemme meg for at en viss tid skal brukes på det.

Ofte ender jeg opp med å ville gå en tur i skogen. Eller bare sitte og tenke. Og ofte viser det seg at jeg trengte nettopp å kunne gjøre det, uten for mye dårlig samvittighet på slep.

 

4. Primærbehov.

Så enkelt, enkelt å glemme hvis man først er fanget i tanker eller følelser eller utmattelse. Dette er en sjekkliste jeg har lest om og lært meg fra andre (husker ikke hvor)

Spør deg selv:

Har jeg drukket nok vann?

Har jeg spist noe næringsrikt?

Har jeg sovet tilstrekkelig?

Har jeg dusjet i dag?

Har jeg beveget meg nok fysisk og fått noe frisk luft?

Spør deg selv så ofte som du trenger det og husker det, og vurder om du kan gjøre noe med det hvis svaret på noe av det er nei.

 

5. Prioritering og verdier

Jeg føler meg utilstrekkelig fordi jeg ikke når opp til min egen målestokk, eller andres. Og hvis jeg først føler meg slik på et område, sprer det seg lett utover. Til jeg blir selverklært verdens verste og mislykkede menneske.

Har man havnet der er det på tide med en realitetstest. Og å kanskje få sortert ting litt mer. Siden ingen av oss har ubegrenset med hverken tid eller energi er vi nødt til å prioritere. Noen ganger virker alt like viktig. Men Er det det?

Er det viktig å ha et ryddig kjøkken – hvis du aldri har tid til å være sammen med familie eller venner? Kan oppvasken vente en dag? Hvis svaret er nei, finnes det en annen løsning enn den du har nå? Går det an å lage noe som krever mindre ressurser til middag noen dager og bruke den frie tiden på relasjoner? Osv.

Poenget er å finne ut/gjenfinne sine viktigste verdier – og deretter hvilken rekkefølge ting bør prioriteres i. For noen Er det utenkelig å ha et rotete hus. Det er OK. Da kan man fokusere på hva som trengs for å ordne akkurat det. Dersom det ikke er nok tid og energi, se punkt 1 eller 6.

Ved å prioritere bort det som ikke haster eller er mindre viktig for Deg, så velger du samtidig aktivt inn det som er viktig. Og det gir mye mer energi og lyst å være bevisst på at du velger å bruke tid på noe som samstemmer med dine verdier, enn å skulle være best mulig på alt.

 

6. Be om hjelp hvis nødvendig.

For stort eller «smått». Kanskje du har råd til en hushjelp og ville fått frigjort mye energi ved å ha en? Spesielt hvis husarbeid er det verste i verden. Eller kanskje noen hjemme kan hjelpe til mer? Kanskje de har mer energi enn deg? Du vet ikke hvis du ikke kommuniserer om det.

Det har tatt meg lang tid å oppsøke hjelp fra helsevesenet. Jeg synes det er vanskelig å be om noe. Og ofte vet jeg ikke helt hva jeg egentlig vil ha eller trenger heller. Men jeg har oppdaget at andre noen ganger vet. Eller at vi noen ganger kan finne ut noe sammen.

Det viser seg noen ganger, at de tingene jeg får så dårlig samvittighet for, er noe andre egentlig Ønsker å gjøre for meg. At min samboer for eksempel kan synes det er helt greit å lage middag. Jeg glemmer rett og slett, at han har et behov for å kunne bruke den energien han har , og jeg noen ganger mangler, til å gjøre det for oss.

Å be om hjelp, jeg tror ofte det er å gjøre seg selv svak, sårbar. Men det ligger en styrke i å be om hjelp når man trenger det, å la andre mennesker få lov. Det å være sårbar gjør meg egentlig til et bedre menneske. De gangene jeg får det til. Jeg blir snillere. Mer bevisst andres behov og følelser, fordi mine egne ikke lenger tar for mye plass. Jeg føler meg nærmere og får mer lyst å hjelpe andre også.

 

 

 

 

 

Dette var de viktigste tingene jeg kom på i dag. Og det var egentlig litt fint å skrive om! Jeg vet ikke om det gir så mye mening, om jeg har klart å formulere det på en måte som var tydelig eller for overtydelig. Jeg er litt redd for at eksemplene er dårlige. Men det var uansett fint å skrive om. Takk til deg som spurte.

Og del gjerne deres egne råd eller tanker og erfaringer til hvordan man kan hjelpe seg selv til å føle seg mindre utilstrekkelig.

 

God natt!

 

❤️.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no