Utilstrekkelig

Av og til føles det ut som om det ikke finnes en eneste ting i verden jeg egentlig får til på en ordentlig måte. Mest av alt hverdagene, med alle sine oppgaver og balanse mellom jobb, fritid, husarbeid, relasjoner. Jeg føler på en utilstrekkelighet hver eneste dag i en eller flere former.

 

Planen i dag var å kanskje gå på trening etter jobb. Det er den siste muligheten før romjulen, og jeg har ikke vært der på lenge. Men nå har jeg akkurat kommet hjem fra jobb og jeg orker ikke. Jeg har ikke energi. Jeg vet at man kan få energi av trening i seg selv, men jeg har ikke noe Sosial energi. Den ble brukt opp lenge før arbeidsdagen var slutt. Nå er den på under null.

Selvfølgelig kan man trene fysisk sett selv om man ikke har noe særlig sosial energi. Men en av grunnene til at jeg ville dra akkurat dit var nettopp for å se akkurat de andre folkene igjen. Fordi nok en måned har gått uten at jeg en eneste av ukene har klart å komme meg dit. Enda jeg egentlig vil. Jeg får så dårlig samvittighet de gangene jeg går og nesten ikke orker å si et eneste ord til noen, enda så godt jeg liker dem! Og jeg får dårlig samvittighet for all stillhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg tar på meg så mye ansvar for det selv, en stillhet mellom to eller flere personer holdes jo ikke bare av en. Men det er bare den vissheten om at det sikkert er fordi Jeg er der. Og er i veien for at noen bedre person med noe bra å si kunne stått eller sittet der. Selv om det er helt frivillig å komme, så føler jeg meg utilstrekkelig og mislykket over å ikke gjøre det. Selv om dette i utgangspunktet skulle være noe positivt for meg selv. Håper jeg kan gjøre det til det igjen etterhvert. Men tydeligvis ikke i dag.

På dager hvor jeg er sliten er det ekstra utfordrende å klare å være noe sted sammen med andre uten å overtenke ting jeg selv eller andre gjør eller sier, føle meg i veien eller ha masse forestillinger om alt jeg ikke kommer til å få til og hva andre synes om det. Som etterhvert også får følge av fine porsjoner selvforakt.

Jeg prøver å fokusere på det jeg får til. Som å gå på jobb. Jeg gikk dit, jeg gjennomførte dagen.

Men jeg sa ikke nok på avdelingsmøtet. Tok ikke nok ansvar. Sa bare En setning til noen i lunsjen – etter at personen først snakket til meg – og sikkert angret på det. Jeg burde ikke gått tidligere for å gå på trening når jeg uansett ikke gidder, det er fake! Jeg er fake! Og kjedelig. Og treig. Og rotete. 

Det var sånn ca. det jeg fikk til i dag, å møte opp på jobben og gjøre noe. Husarbeid orker jeg ikke. Å rydde, å lage middag, å vaske klær… orker ikke. Å gjøre noe annet enn å bare være hjemme og ikke snakke med noen… orker ikke.

De siste ukene har vært sånn som dette, en evig sirkel hvor lite variasjon og energi skaper enda mindre av det samme. Hvor alt jeg sier eller gjør – eller ikke sier og ikke gjør – det blir ubalansert, rotete, jeg får det ikke helt til. Jeg føler meg utilstrekkelig på jobb, hjemme og i alle relasjoner. Og da mener jeg faktisk alle, som jeg kommer på.

Jeg føler meg utilstrekkelig nå, mens jeg skriver, fordi jeg er trøtt og litt ufokusert, fordi jeg føler dette også blir rart og rot og bare klagete og vurderer å slette det. Men det skal jeg ikke. Fordi dette er sånn jeg tenker nå. At alt jeg gjør er dårlig. At jeg er. Derfor skal jeg gi det litt tid, og heller slette det litt senere eller en annen dag hvis jeg fremdeles synes det er best.

Jeg klarer ikke en gang å finne en måte å avslutte innlegget på. En sånn dag er dette. Eller i alle fall ettermiddag/kveld.

(Kanskje jeg bare er lei meg på grunn av at jeg er hjemme og ikke på treningen).

 

2 Comments

  1. Stine Nilsen
    19. desember 2017

    Takk for et flott innlegg og for at du deler! Kjenner meg veldig igjen i disse tingene.

    Svar
    1. "Vinga"
      20. desember 2017

      Hei Stine!
      Takk for kommentar, det er fint å vite at noe av det jeg skriver når frem, og at andre forstår. Det gjør det lettere å dele ting. 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no