I dag fant jeg ut at de fleste episodene av Pia og psyken ligger på Spotify, som betyr at jeg i utgangspunktet aldri har lett voldsomt hardt. Kvelden skulle egentlig brukes til trening om jeg orket (jeg orket ikke) , deretter bøker hvis ikke. Men jeg er rastløs innvendig, delvis. Og samtidig fryst...
Lys: Luften vibrerer metaforisk rundt meg mens jeg går og tenker på om det er mulig å fange opp og uttrykke den eksakte måten akkurat de bladene på akkurat disse buskene beveger seg og danser i denne vinden i dette øyeblikket i mitt perspektiv, og jeg føler at dette kunne vært et pianostykke om...
Jeg hadde allerede glemt det. Hvordan det er å være i et sånt kaos. Når det er så mange følelser å undertrykke at de presser seg fram her og der som kaniner. Jeg slår ned to og samtidig popper det opp noe annet igjen. Etterhvert blir man sliten og gidder ikke å holde vakt...
Når alt jeg gjør er galt. I dager, uker, måneder har jeg falt. Det er så mye jeg skulle fortalt. Men alt jeg gjør blir galt. Da er det slik at, de øyeblikkene i mellomrommene, hvor jeg fant et nytt sted som var vakkert. Eller du fikk meg til å le i noen...
Alt er for mye og for lite. Jeg er sykt sliten og veldig rastløs. Klarer ikke å lande. Klarer ikke å være i en stillestående storm. Fem uker igjen med jobb før det blir slutt, tomt. Og alt jeg gjør med det er å unnvike å gjøre noe. Selv om å ha noe å...
“Another secret of the universe: Sometimes pain was like a storm that came out of nowhere. The clearest summer could end in a downpour. Could end in lightning and thunder.” – Benjamin Alire Saenz – Det blir bedre. Det går over. (selv om det ikke føles sånn ut) Jeg er ikke knust, alle følelsene...
Jeg har en skikkelig crap dag uten noen synlig god grunn, og jeg beklager det. Det eneste jeg føler noe stabil lyst til for tiden er å enten konstant bevege meg noe sted eller å forsvinne i spill eller tv-serier. I forrige uke var jeg veldig aktiv, og defor orker jeg nesten ingenting denne...
Det er lenge siden sist jeg så noen av dere. Så jeg hadde glemt hvordan det var igjen, å kunne bare komme et sted og bli ønsket velkommen uten forbehold. Sånn har det vært alle de siste gangene. Det går så mye tid mellom hver kveld jeg går hit, jeg skulle ønske det ikke gjorde...
Jeg vil gjerne ligge noen minutter på sengen med gardinene trukket fra vinduene og føle varme og liv ved synet av blå himmel mellom grenene, fylles av illusjonen om vårens ankomst. Jeg vil kle på meg riktige lag med klær og ta med meg skiene ut i marka og glemme å bry meg om...
Hei, vinterland. Jeg skrev jo i forrige uke om at jeg trenger å kunne trekke meg litt tilbake og være stille noen ganger. Det har jeg gjort, og det har vært fint. Men det føles litt som om jeg har frosset fast parallelt med været ute. Ikke fordi jeg er mye inne på kveldene...
Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no