Nei.
Det er ikke det som er greia. Ja, livet kan være vanskelig – for alle. Men det var ikke det jeg mente.
Det er noe i meg. Som er vanskelig.
Det er denne mørke skogen. Det er alle følelsene som sier til kroppen at jeg tråkket i en myr da jeg tråkket på salatblad. Det er å føle seg fri i lysglimtene fra solen som danser på trestammene og fanget i skyggene på baksiden sekundet etter. Det er det å være en skog og innimellom ikke bli sett for alt som lever og former den. Å være levende og intens men mørk og stormfull eller regnfull og ikke ha noe svar om hvorfor annet enn at det kom en sky også begynte det plutselig å regne.
Det hender at livet er forståelig vanskelig og helt andre ganger eller helt samtidig hender det at noe i meg er vanskelig uten at det regner på deres himmel av de samme grunnene.
Nei. Det er ikke «livet som er vanskelig» denne gangen. Det er denne skogen, det er noe i meg.
