Klokken er 21:54 mandagskveld og det er seks minutter til jeg burde legge meg hvis jeg skulle fulgt det opplegget jeg har lagd for meg selv, og aldri fulgt. Det føles ut som jeg nettopp kom hjem selv om det egentlig var for en time siden. Kroppen verker etter fjerde dag på rad med...
Når alt jeg gjør er galt. I dager, uker, måneder har jeg falt. Det er så mye jeg skulle fortalt. Men alt jeg gjør blir galt. Da er det slik at, de øyeblikkene i mellomrommene, hvor jeg fant et nytt sted som var vakkert. Eller du fikk meg til å le i noen...
Alt er for mye og for lite. Jeg er sykt sliten og veldig rastløs. Klarer ikke å lande. Klarer ikke å være i en stillestående storm. Fem uker igjen med jobb før det blir slutt, tomt. Og alt jeg gjør med det er å unnvike å gjøre noe. Selv om å ha noe å...
“Another secret of the universe: Sometimes pain was like a storm that came out of nowhere. The clearest summer could end in a downpour. Could end in lightning and thunder.” – Benjamin Alire Saenz – Det blir bedre. Det går over. (selv om det ikke føles sånn ut) Jeg er ikke knust, alle følelsene...
I morgen er dagen. Mandag tre uker etter at sommerferien begynte, mandag i midten av juli. Ansvaret og forpliktelsen til å møte på jobb mellom 7-9 og være der i 7 timer og 35 minutter. I morgen er ferien slutt. Jeg gruer meg litt. Er det greit å gjøre det? Bekymrer meg for...
For noen måneder siden dukket en betalingsartikkel om en personlighetsforstyrrelse man bør passe seg for opp på nytt igjen på framsiden av vg.no. Den ble først publisert enda tidligere i år, jeg la merke til den da også. Siden jeg ikke abonnerer på nettavisen, og heller ikke ønsker det basert på denne artikkelen, så...
Hvis du aldri endrer noe fra uke til uke, måned til måned og år til år så lever du kortere, har jeg hørt. Grunnen til dette skal være at hukommelsen slår sammen dagene, ukene og månedene så de flyter i ett. Det blir vanskeligere å huske de som separate tidsperioder. På grunn av dette...
Ja… Det er vanskelig å skrive når man er sliten. Det høres vel litt ut som en floksel føler jeg, men sånn er det jo faktisk bare. Du vet, det er ikke pent å være psyk. Eller psyk var kanskje litt i overkant. Jeg vil jo ikke dette, å definere meg selv så voldsomt....
Jeg har en skikkelig crap dag uten noen synlig god grunn, og jeg beklager det. Det eneste jeg føler noe stabil lyst til for tiden er å enten konstant bevege meg noe sted eller å forsvinne i spill eller tv-serier. I forrige uke var jeg veldig aktiv, og defor orker jeg nesten ingenting denne...
Det er lenge siden sist jeg så noen av dere. Så jeg hadde glemt hvordan det var igjen, å kunne bare komme et sted og bli ønsket velkommen uten forbehold. Sånn har det vært alle de siste gangene. Det går så mye tid mellom hver kveld jeg går hit, jeg skulle ønske det ikke gjorde...
Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no