Selvkritisk

Dette er en av de vanskelige periodene mine. Det har blitt stadig tydeligere for meg. Hvor lenge det varer vet jeg ikke. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av indre og ytre faktorer som til sammen setter sitt preg på hele dagen min egentlig. Jeg klarer å balansere de mest primære behovene på en grei nok måte. Jeg sover dårligere enn vanlig – men nok til at jeg fungerer, spiser mer uregelmessig – men nok til å fungere, er mer impulsiv enn til vanlig – men fordi jeg ikke er så impulsiv til vanlig så virker det mer som om jeg bare lever et “normalt liv”som selv om jeg blir for sliten noen dager også gir meg glede i noen tilfeller. Det er ikke disse tingene som får meg til å føle at dette er ekstra vanskelige dager. Selv om det stjeler energi.

Jeg har stått opp alle dager. Spist minst en skje med frokost. Kledd på meg og gått ut. Vært på jobb. Kommunisert med folk jeg liker. Jeg har hatt fine øyeblikk.

 

 

Og jeg har vært plaget, hver eneste dag, time, av meg selv. Innvendig. Jeg har overtenkt mine og andres handlinger og ord i stykker. Det krever all min energi, all den som jeg egentlig ikke føler jeg har i det hele tatt, å fokusere på andre ting enn at jeg synes alt jeg gjør og sier er feil. Jeg er generelt selvkritisk til vanlig også, men nå kan jeg ikke huske en eneste samtale med noen som helst de siste ukene som jeg ikke har klart å kritisere meg selv for. Det er slitsomt! Det gjør at det krever ekstra mye hele tiden for å skulle klare å engasjere seg i noe, fordi jeg tenker at det er best for hvem det nå enn er som er involvert, at jeg ikke sier noe.

Til og med nå mens jeg skriver, så tenker jeg mye på at det sikkert blir feil det og. At jeg kanskje ikke får til å forklare noe forståelig. Og jeg har jo hørt det om at hvis Du ikke tror på deg selv,  så gjør ingen andre heller. Det er mulig den motiverer andre, men den har aldri motivert meg. Tanken på at andre kanskje mener noe av det samme som jeg om meg selv, den er for det første veldig egosentrisk (som betyr noe negativt i min språkbruk), men aller mest så er det bare skummelt og destruktivt, for det bruker jeg bare til å tråkke selvfølelsen enda mer nedover.

 

 

Den siste uken har jeg ikke klart å komme i gang med å lese noen bøker. Det skjer sjeldent og bare i perioder som denne, når jeg ikke klarer å distraheres av noe over lengre tid. Bøker er nesten som mat for meg. Bare at det er sjelen som sulter. Så jeg tar frem en bok hver eneste dag. Jeg bare får det ikke til.

Som dette innlegget sikkert illustrerer, så er jeg ganske negativ nå. Det er vanskelig å ikke være det når de tingene som vanligvis er mine stabile veier til positive opplevelser (som bøkene) ikke føles tilgjengelige ut. Det er jo der alt sammen, men jeg er på en måte ikke det. Jeg er jo så opptatt hele tiden, med å føle meg i veien for alle og mislike meg selv for det.

Jeg er så lite stolt av dette. Å være sånn. Å skrive om det. Jeg håpet på en måte at noe skulle bli klarer for meg ved å skrive noe, for av og til skjer det. Men jeg føler meg bare rotete, synlig rotete. Synlig usikker. Men i alle fall, så er det dette som er noe av det mest utfordrende med en vanskelig periode. All usikkerheten, overtenkingen, frykten for å gjøre alt galt. Å rives ambivalent i stykker innvendig fordi jeg så fryktelig gjerne vil så mye, men klarer ikke helt å føle på det nå, klarer ikke å være i det, klarer ikke å tørre å se andre ordentlig.

Beklager. Det føler jeg for å si stadig vekk gjennom dagen. Også nå. Beklager at jeg overhodet ikke får til å skrive noe ok. Kan ikke se for meg at dette er verdt å lese. Og hvor teit er det ikke å avslutte sånn og eventuelt poste det sånn? I mitt hode, så er det veldig!

Men dette. Sånn er det akkurat nå. I meg.

 

 

 

1 Comment

  1. Meg
    7. mars 2018

    Veldig bra skrevet og en del av det kjenner jeg meg godt igjen i. Alle tankene i etterkant, hvorfor sa jeg det eller hvorfor gjorde jeg det. Blåse opp ting for meg selv, mens i virkeligheten så er det bare noe jeg går rundt og tenker på, ikke de andre.
    Ønsker deg en fin kveld videre og håper at du får en god natts søvn 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no